Kaleandar 2011

ovdasiidu 2011
Ovttasbargguin Kveana instituhtain álmmuhat ođđa kaleandara 'Pohjaisen ihmissii – Olbmot davvin – Mennesker i nord’, máŋggakultuvralaš čalmmusteapmi

 

Loga eambu...

Sel som ressurs i sjøsamisk kultur

20070821 0576

(Prosjektet Njuorju, njuorjjohat ja skuhttárlunsa)

1.0 Bakgrunn

Selen har vært i Porsangerfjorden svært lenge og menneskene som har bodd her har utnyttet selen som en ressurs.

Selens tilstedeværelse gjenspeiles i landskapet med de mange stedsnavnene som kan knyttes til sel og seljakt. Dagens forvaltning, livsstil osv. har gjort at tidligere tradisjoner og utnyttelse har endret seg mye. Idag er fjorden praktisk talt tom for fisk og med det er også tradisjonelt fiske sterkt redusert. Mengden av sel har økt mye i forhold til tidligere tider og det er bestemt et regelverk som fastsetter hvor mye sel som kan jaktes og med krav til jegeren. 

Loga eambu...

Vuotnadoallu Porsáŋggus ja Lágesvuonas

glggaluokta
Birgejupmi, árbevierut ja ođđaáigge guolásteamit vuotnagiliin

1. Duogáš

Mearrasámi báikegottit leat vásihan ja ain vásihit hástalusaid. Gilvaleapmi guolleriggodagaid alde, stuorraruđa váikkuheapmi báikkegottiid bergejupmái ja maid ahte lea hástalus oasálastit sámi servvodagas.


Etableringen av bosetningene i fjordområdene har røtter til svært gammel tid og har vært basert på en tradisjonell rettsforståelse og ressursutnyttinga og livberginga var i tråd med det. Gjennom tidene har nasjonal politikk og økonomisk utvikling påvirkerket rammebetingelsene sterkt. Den tradisjonelle kombinasjonen av flere ressurser som basis for eksistens har tapt plass til fordel for mononæringer. Dette er innfelt i lovgivninga og gir bygdene nye utfordringer i kampen for tilværelsen.

Samtidig er detaljkunnskapen om den tradisjonelle tenkninga og utnytting av ressursene liten. Utnyttinga av naturressursene i kombinasjon med annen næringsinntekt som basis for bosetting i bygdene har alltid vært viktig.

2. Formål

Dette arbeidets formål er å skaffe den muntlige dokumentasjonen av bruken av fjordene Porsanger og Laksefjord. Spesielt viktig er det at arbeidet gjøres nå fordig vi enda har befolkning som deltok i utnytting av ressursene før andre verdenskrig. Krigen var et markert tidsskille og det er viktig  at spesielt førkrigstiden prioriteres. Aller viktigst er det å treffe den delen av befolkningen som har vokst opp før krigen. Dernest er utnyttinga etter krigen svært aktuell. Kunnskap om kulturlandskapet, fjorden og bygdelandskapet, og menneskenes liv i samspill med naturen er også en viktig del av  kunnskapsinnsamlinga.

Det er en målsetting at materialet skal foreligge skriftlig og være en ressurs for lokalbefolkningen og i den grad det er aktuelt være på samisk og norsk.

3. Organisering

Sjøsamisk kompetansesenter er ansvarlig for prosjektet og knytter til seg øvrig  lokalkunnskap gjennom organisasjoner og enkeltmennesker.

Prosjektet er også knyttet til Fávllis-prosjektet «Fjordøkologi og samiske lokalsamfunn» hvor NIKU, Senter for samiske studier og Havforskningsinstituttet deltar.

4. Innhold

Gjennom prosjektet skal det gjøres intervju med folk som har levd langs fjordene. Intervjuene skal omhandle bruken av fjorden og sjøen,sedvaner og rettsoppfatninger knyttet til fiske, men også hvordan sjøfiske inngikk i kombinasjon med andre aktiviteter for å skaffe livsgrunnlag. Videre skal stedsnavn, fiskegrunner, redskaper etc. knyttet til dette være en del av temaene. Til denne kunnskapen tilhører også  trosforestillinger  som også er en viktig faktor i  forståelsen av det landskapet som gir mennesket liv og er med og bestemmer individets plass i miljøet. Videre ønsker vi å få beskrevet de endringer  som har skjedd i informantenes levetid, både menneskeskapte og naturlige, når det gjelder ressursutnytting, økonomi, konflikter og medbestemmelse.Det er planlagt intervjuer av 12-16 mennesker. Informantene skal være likt fordelt etter kjønn.

Vi tar sikte på å lage presentasjoner av materialet først og fremst på nettsiden vår.

Loga eambu...