20070821 0576

(Prosjektet Njuorju, njuorjjohat ja skuhttárlunsa)

1.0 Bakgrunn

Selen har vært i Porsangerfjorden svært lenge og menneskene som har bodd her har utnyttet selen som en ressurs.

Selens tilstedeværelse gjenspeiles i landskapet med de mange stedsnavnene som kan knyttes til sel og seljakt. Dagens forvaltning, livsstil osv. har gjort at tidligere tradisjoner og utnyttelse har endret seg mye. Idag er fjorden praktisk talt tom for fisk og med det er også tradisjonelt fiske sterkt redusert. Mengden av sel har økt mye i forhold til tidligere tider og det er bestemt et regelverk som fastsetter hvor mye sel som kan jaktes og med krav til jegeren. 

Jakt på sel er en del av fjordkulturen og det er knyttet mye kunnskap til dette.

Etter vårt syn er tradisjonell kunnskap og tradisjoner en del av fjordøkologien og vil på den måten være verdifull.

2.0 Prosjektets mål

Prosjektets hovedformål:

Fokusere på selen som kulturell ressurs og gjennom dette prosjektet å motivere andre organisasjoner som har interesse til å bidra.

Vi har i forberedelsene til prosjektet samarbeidet med Bivdi, sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, og Gaska- Finnmarkku sámiduodji. Intensjonen er at disse organisasjonene kan delta i prosjektet, være med å forme et innhold, og gjennom aktiviteter formidle kunnskap og interesse om sel som en del av den lokale økologi.

Prosjektet skal også formidle kunnskap om hvilken matressurs selen er og hva som er forskjellene i de lokale selartene. En viktig del av prosjektet er også kunnskapsformidling med den hensikt å sette verdi på kunnskap basert på tradisjoner og kultur.


3.0 Organisering av prosjektet

Sjøsamisk kompetansesenter har ansvaret for prosjektet. Bivdi, sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon deltar i delprosjektet ”Seljakt”.

Prosjektet vil også sette fokus på seljegernes behov og ønske om å delta i organisert virksomhet gjennom Bivdi.

Mearrasámi duodjedállu i Billefjord og Anne Fenger er samarbeidspartnere på håndverk. Det er også en del av prosjektet at det fremkommer kunnskapsutveksling mellom jegere og duodjiutøvere.

Det eksisterer ikke så vidt vi vet noen organisert sammenslutning som spesielt arbeider med sjøsamiske mattradisjoner.


4.0 Prosjektets innhold

4.1 Seljakt- en del av fjordkulturen.

I Porsangerfjorden er det vanligvis to selarter.

Det er haverten i den ytterste del av fjorden og lengst inne er steinkobba som har økt i antall de siste årene. I tillegg kan man finne storkobbe, ringsel og grønlandssel. Selen ble tidligere ansett for en ressurs. Den var en ressurs på grunn av skinnet, men den var også matauk. Både kjøttet og fettet ble brukt.

I dag har mengden sel i fjorden økt meget og blir betraktet å være en trussel mot fiskebestanden. Kvotene på steinkobbe og havert fastsettes hvert år.

Vi ønsker gjennom dette prosjektet å fremme seljakten på en måte at den kommer lokalsamfunnet og den lokale kulturen til gode slik den tidligere var.

Delprosjektet skal:

  • Innhente kunnskap om seljakt i tidligere tider og hvordan seljakten drives i dag. Til dette hører også temaer som terminologi, stedsnavn, tradisjonell kunnskapsbevaring.
  • Søke kontakt med seljegere i andre fjorder i Finnmark som kunne delta i prosjektet.
  • Formidle kunnskapen om temaet som en del av en bok eller et hefte.
  • Arrangere temadag hvor tradisjonell seljakt er tema.

4.2 Duodji- Selskinn - en viktig ressurs fra gammelt av.

Vi har samarbeid med Anne Fenger som skal holde kurs i håndverk med selskinn:

  • Kurset er rettet mot utøvere som ønsker å komme igang med produksjon av selskinnsprodukter.
  • Formidle kunnskap fra delprosjektet i en bok eller hefte.

4.3 Mat av sel

Sel har vært brukt til mat langs kysten fra gammel tid. Etter hvert som tradisjonene har endret seg har også den generelle kunnskapen om sel som mat blitt mindre og tildels borte.

I dette prosjektet skal vi fremme kunnskap om sel som matressurs gjennom:

  1. Å søke i skriftlige kilder om sel som mat og samle lokalkunnskapen og tradisjonene for hvordan selkjøtt og spekk ble brukt og brukes idag..
  2. Å vise hvordan sel kan tilberedes som mat idag.
  3. Formidle kunnskapen som en del av en bok.

4.4 Bok om seljakt, duodji og mat

Kunnskapen fra dette prosjektet ønskes formidlet gjennom en bok. Arbeidet omfatter utforming av tekst og fremskaffing av bilder til teksten.

Kostnader til trykking er ikke med i budsjettet.

4.5 Terminologi

Som tidligere nevnt i prosjektbeskrivelsen er terminologi en del av prosjektet. Terminologien omhandler fjordlandskapet generelt og sel spesielt. Mye av terminologien er vanskelig å finne i samiske ordbøker noe som gjør at den samiske sjøterminologien blir borte fra språket.