nillageadgi4
Ulbmil dáinna prošeavttain lea dokumenteret ja gaskkustit báikenamaid ja vihtaid golmma vuotnaguovllus gos mearrasámit orrot. Bivdocoahkásat ja báikenamat mat gulle guolásteapmai galget vuoruhuvvot, ja maid galgá vuoruhuvvot diehtu geavaheami birra.

De tre utvalgte områdene er Ytre Porsanger og Revsbotn i Vest-Finnmark, samt Reisafjorden i Nord-Troms (Bakkebyfjorden i sør samt Oksfjorden og Straumfjorden i nord; tre av Reisafjordens sidefjorder).

Sjøsamisk kompetansesenter har arbeidet med stedsnavn siden etableringen i 2003, og i de seinere år har det vært lagt vekt på etablering av en digital plattform (Meron.no) for formidling av lokal kunnskap om landskap (inkludert stedsnavn), fjordøkologi og samisk naturbruk. Senteret ønsker nå å styrke innsats og opparbeidet kompetanse innenfor de tre nevnte emnene, og planlegging av et prosjekt om stedsnavn og fiskemeder i tre fjordområder er et ledd i dette arbeidet.

Målgrupper er et allment publikum i de aktuelle fjordområdene og andre som er interessert i emnet stedsnavn og fiskemeder, både generelt og spesielt i de utvalgte fjordene. Det kan dreie seg om både Sametinget, kommuner og andre offentlige instanser. Fjordfiskenemda som et nytt forvaltningsorgan kan også ha nytte av slik kunnskap.

Resultatmål
Det skal lages en oversikt over stedsnavn og fiskemeder fra de tre utvalgte områdene, med opplysninger om bruk av de navngitte lokalitetene.  Kunnskapen skal formidles på nettstedet Meron.

Bakgrunn   
De tre utvalgte områdene – Ytre Porsanger og Revsbotn i Vest-Finnmark samt deler av Reisafjorden i Nord-Troms – har mange fellestrekk når det gjelder både nærings- og språkutvikling, men er forskjellig når det gjelder fokus på samisk språk og samiske stedsnavn. Stor nedgang i folketallet og et ensidig næringsliv med et stort innslag av primærnæringer er stikkord som beskriver befolkningsutvikling og næringsgrunnlag. Fjordfisket basert på hjemmefiske med små båter er preget av stor nedgang i antall fiskere, båter og mottaks- og foredlingsanlegg på land samt betydelig mindre fangster når det gjelder de fleste fiskeslag. Det er lokale variasjoner i utviklingen, noen steder langs disse fjordene klarer seg bra, noen er under avvikling, mens andre har i økende grad blitt fritidssteder preget av hytter og sesongbosetting.

Stedsnavntilfanget i Porsanger og Nordreisa består av både av samiske, kvenske og norske navn, mens Revsbotn har samiske og norske stedsnavn. I Porsanger er samisk og/eller kvensk fortsatt dagligspråk i flere bygder, i hvert fall blant voksne og eldre, mens Nordreisa i all hovedsak er språklig fornorsket. Kun et fåtall eldre behersker samisk og/eller kvensk. I Revsbotn er samisk fortsatt i bruk blant personer over 55-60 år.

Synliggjøring av samiske (og kvenske) stedsnavn er forskjellige i de tre områdene. I Porsanger har det vært utført et relativt omfattende arbeid med stedsnavn; dog ikke i Porsangerfjordens ytre deler. Og man har enkelte steder synliggjort navna på skilt i naturen, i tillegg til at Statens vegvesen har satt opp trespråklige skilt i store deler av kommunen. I tillegg er innsamlede stedsnavn synliggjort på det nevnte nettstedet Meron.no. I Nordreisa har det vært gjort et omfattende arbeid med kvenske stedsnavn, mens man i liten grad har befattet seg med samiske navn. Man har ikke to- eller flerspråklige veiskilt i kommunen. I Revsbotn er det samlet inn en del samiske (og norske) navn, men disse er så vidt vi kjenner til, ikke synliggjort i tekst eller på kart, og heller ikke på veiskilt.

Sjøsamisk kompetansesenters stedsnavnarbeid i Porsanger har hittil i hovedsak vært utført i indre deler av fjorden. Og i dette prosjektet ønsker vi å bidra til synliggjøring av samiske (og andre) stedsnavn også i fjordens ytre områder, både på øst- og vestsida. Senteret er imidlertid i ferd med å utvide sitt virkeområde til andre sjøsamiske områder som måtte ønske å gjøre bruk av vår kompetanse og formidlingsplattform, og har i fjor påbegynt innsamling av stedsnavn i Kvalsund kommune og i Laksefjorden (med finansiering fra Sametinget). Det påbegynte arbeidet er avgrenset til landområder, mens vi i dette prosjektet har hovedfokus på fiskeplasser på fjorden samt fiskemeder i de tre utvalgte områdene.