Båtkultur ved Porsangerfjorden. Båtbygging, samisk terminologi og kunnskapsoverføring

Spissbåt med motorSjøbåter har en uvurderlig betydning i sjøsamisk sammenheng, som i kyst- og fjordstrøk for øvrig, både nå og så langt tilbake man har spor etter menneskelig virksomhet i slike områder. Helleristninger med båter som motiv er et eksempel på dette. Det er kontinuitet i bruken av båter fra helleristningenes tid til i dag, selv om form og materiale har endret seg over tid. I dag er plastbåter vanligst blant annet i sjøsamiske områder, men interessen for trebåter har vært vedvarende, og i de seinere år kan man se en økende interesse for både tradisjonelle og nyere trebåter. Og mange vil svært gjerne bygge egne båter, og ta vare på gamle trebåter ved reparasjon. 

Les mer …

Lokale fiskarlagsprotokoller og sjøsamisk fiskerihistorie

book club clip art 205622Protokoller og korrespondanse fra lokale fiskarlag er viktige kilder til nyere fiskerihistorie i samiske bosetningsområder i kyst- og fjordstrøk. Sjøsamisk kompetansesenter, i samarbeid med Samisk arkiv i Kautokeino, ønsker å bidra til at slike protokoller blir tatt vare på og synliggjort på internett. Pr. i dag er dokumenter fra Billefjord fiskarlag og Kokelv fiskarlag systematisert og registrert i ASTA (et informasjonsystem for arkivbeskrivelse og -gjenfinning).

Les mer …

Samisk båt-terminologi ved Porsangerfjorden

Steinar Nilsen og Thomas Hansen 300xSjøsamisk kompetansesenter har over lang tid arbeidet med lokal/tradisjonell kunnskap, og særlig om fjorden som et økologisk system og om livberging basert på dette systemet. Båter har en uvurderlig betydning i sjøsamisk sammenheng. Den sjøsamiske båt-terminologien er ganske omfattende, og en grundig og systematisk dokumentasjon fins antakelig ikke fra sjøsamiske områder, og i hvert fall ikke fra Porsanger. I dette terminologiprosjektet skal man dokumentere og formidle ord om ulike sjøbåter, båtbygging og bruk av båter i Porsanger i etterkrigstida 

Les mer …

Dokumentasjon og formidling av evakueringsminner

JS48Q6JJpLY4hziAF1BBDg51abAdPQd0gZJwAAAkyTDQFinnmark og Nord-Troms ble så og si jevnet med jorda da de tyske okkupasjonstroppene trakk seg tilbake under annen verdenskrig. Mesteparten av befolkningen fra disse områdene ble tvangsevakuert sørover. Sjøsamisk kompetansesenter ønsker med dette prosjektet å dokumentere og formidle personlige erfaringer fra 2. verdenskrig, nærmere bestemt evakueringsminner fra noen områder i Finnmark og Nord-Troms, og fra noen av stedene der de evakuerte bodde til 1945 eller -46. 

Overgangen fra samisk og kvensk til norsk språk i etterkrigstida har vært omfattende, og barn født etter krigen av samisk- og kvensktalende foreldre fikk gjerne norsk som førstespråk. Erfaringer fra evakueringstida ha bidratt til dette. Betydningen av å beherske norsk kan ha blitt svært tydelig under opphold i enspråklig norske områder.

 

Les mer …