Forskning på kunnskapsoverføring i kystsamfunn: Informasjon om intervju

Logo senter for barneforskningInformasjon fra Inger Pedersen, PHD stipendiat ved NTNU: 

Norsk senter for barneforskning (NOSEB) ved NTNU startet i 2016 et fireårig forskningsprojekt, «Valuing the past, sustaining the future: Utdanning, kunnskap og identitet i tre generasjoner i kystsamfunn». Prosjektet ledes av Professor Anne Trine Kjørholt, og er finansiert av Norsk Forskningsråd. Hensikten med prosjektet er å studere utdanning, kunnskap og identitet slik det erfares av ungdom, foreldre og besteforeldre i ulike kystsamfunn i Norge, Færøyene, Irland, Kypros og Australia. Et overordnet mål er å utvikle en kunnskapsbase om sammenhenger mellom utdanning og kunnskap (formell og uformell) på den ene side, og samfunn og arbeidsliv på den andre.

I den forbindelse har vi valgt ut Porsanger som et av flere «case» i Norge. Mitt navn er Inger Pedersen, og jeg er PhD stipendiat som har ansvar for å gjennomføre intervju i Porsanger og lage en avhandling om et lokalsamfunn som historisk har hatt sjøsamisk bosetning. Jeg ønsker å intervjue ungdommer (16 til 19 år), samt en av deres foreldre og en av deres besteforeldre. Intervjuet er biografisk, med fokus på fortellinger fra hverdagen, i nåtid og fortid. Intervjuene kan holdes på skolen, eller et annet sted etter deltakerens ønske.

Det er helt frivillig å være med og deltakere har mulighet til å trekke seg, uten å måtte begrunne dette nærmere. Dette kan gjøres før, under eller etter intervjuet. Dersom en deltaker trekker seg, vil alle innsamlede data bli slettet og ikke brukt videre i prosjektet. Dere gir samtykke til deltagelse ved å utfylle vedlagte svarslipp. Denne returneres før intervjuet. Eventuelt kan deltakere gi muntlig samtykke. Deltakere har anledning til å se hele intervjuguiden før det gis samtykke. Dersom dette er ønskelig ber vi dere ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. / mobil 91805971.

All informasjon deltakere gir vil behandles konfidensielt, og vil anonymiseres ved prosjektslutt (31.12.2020). Datamateriale brukt i publikasjoner vil anonymiseres. Dette betyr at alle opplysninger som kommer frem gjennom intervjuet ikke vil kunne føres tilbake til deltakere. Det vil kun være prosjektleder og prosjektmedarbeidere som har tilgang til datamaterialet og forskergruppen er underlagt Forvaltningsloven § 13 vedrørende taushetsplikt.

For mer informasjon, se prosjektets hjemmeside: https://www.ntnu.edu/coastchild
Om det er noe dere lurer på kan dere kontakte hovedveileder Marit Ursin på telefon ( 924 59 411) eller e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Studien er meldt til Personvernombudet for forskning, som har et overordnet ansvar for å vurdere forsker- og studentprosjekter i forhold til bestemmelsene i personopplysningsloven og helseregisterloven med tilhørende forskrifter.

Med vennlig hilsen

Inger Pedersen , PhD stipendiat

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mobil 918 05 971
Norsk senter for Barneforskning,
Institutt for Pedagogikk og Livslang Læring,
NTNU

SAMTYKKEERKLÆRING

Jeg er informert om forskningsprosjektet «Valuing the past, sustaining the future: Utdanning, kunnskap og identitet i tre generasjoner i kystsamfunn» og har hatt anledning til å stille spørsmål.

Jeg samtykker i å delta i forskningsprosjektet.

Sted: ……………………………………… Dato: …………..

Deltakers underskrift: ………………………………..

Deltakers navn gjentatt med blokkbokstaver: …………………………………..

Deltakers alder: …………

Adresse: ………………………………………………………

Telefon: ………………………

Samisk båt-terminologi ved Porsangerfjorden

Steinar Nilsen og Thomas Hansen 300xSjøsamisk kompetansesenter har over lang tid arbeidet med lokal/tradisjonell kunnskap, og særlig om fjorden som et økologisk system og om livberging basert på dette systemet. Båter har en uvurderlig betydning i sjøsamisk sammenheng. Den sjøsamiske båt-terminologien er ganske omfattende, og en grundig og systematisk dokumentasjon fins antakelig ikke fra sjøsamiske områder, og i hvert fall ikke fra Porsanger. I dette terminologiprosjektet skal man dokumentere og formidle ord om ulike sjøbåter, båtbygging og bruk av båter i Porsanger i etterkrigstida 

Les mer …

Båtkultur ved Porsangerfjorden. Båtbygging, samisk terminologi og kunnskapsoverføring

Spissbåt med motorSjøbåter har en uvurderlig betydning i sjøsamisk sammenheng, som i kyst- og fjordstrøk for øvrig, både nå og så langt tilbake man har spor etter menneskelig virksomhet i slike områder. Helleristninger med båter som motiv er et eksempel på dette. Det er kontinuitet i bruken av båter fra helleristningenes tid til i dag, selv om form og materiale har endret seg over tid. I dag er plastbåter vanligst blant annet i sjøsamiske områder, men interessen for trebåter har vært vedvarende, og i de seinere år kan man se en økende interesse for både tradisjonelle og nyere trebåter. Og mange vil svært gjerne bygge egne båter, og ta vare på gamle trebåter ved reparasjon. 

Les mer …

Lokale fiskarlagsprotokoller og sjøsamisk fiskerihistorie

book club clip art 205622Protokoller og korrespondanse fra lokale fiskarlag er viktige kilder til nyere fiskerihistorie i samiske bosetningsområder i kyst- og fjordstrøk. Sjøsamisk kompetansesenter, i samarbeid med Samisk arkiv i Kautokeino, ønsker å bidra til at slike protokoller blir tatt vare på og synliggjort på internett. Pr. i dag er dokumenter fra Billefjord fiskarlag og Kokelv fiskarlag systematisert og registrert i ASTA (et informasjonsystem for arkivbeskrivelse og -gjenfinning).

Les mer …